Bücher online kostenlos Kostenlos Online Lesen
Werke

Werke

Titel: Werke
Autoren: Gotthold Ephraim Lessing
Vom Netzwerk:
sie ihres Humors satt und überdrüssig werden.
    (154)  De arte poet. v. 310. 317. 18.
    (155)  De Orat. I. 51.
    (156)  Nach Maßgebung der Antiken. Nec enim Phidias, cum faceret Jovis formam aut Minervae, contemplabatur aliquem e quo similitudinem duceret: sed ipsius in mente insidebat species pulchritudinis eximia quaedam, quam intuens in eaque defixus ad illius similitudinem artem et manum dirigebat. (Cic. Or. 2)
    (157)  Plato de Repl. L. X.
    (158)  Dichtkunst Kap. 9.
    (159)  Ebendas. Kap. 25.
    (160)  Diese Erklärung ist der, welche Dacier von der Stelle des Aristoteles gibt, weit vorzuziehen. Nach den Worten der Übersetzung scheinet Dacier zwar eben das zu sagen, was Hurd sagt: que Sophocle faisoit ses Heros, comme ils devoient etre et qu’ Euripide les faisoit comme ils etoient. Aber er verbindet im Grunde einen ganz andern Begriff damit. Hurd verstehet unter dem Wie sie sein sollten, die allgemeine abstrakte Idee des Geschlechts, nach welcher der Dichter seine Personen mehr, als nach ihren individuellen Verschiedenheiten schildern müsse. Dacier aber denkt sich dabei eine höhere moralische Vollkommenheit, wie sie der Mensch zu erreichen fähig sei, ob er sie gleich nur selten erreiche; und diese, sagt er, habe Sophokles seinen Personen gewöhnlicher Weise beigelegt: Sophocle tachoit de rendre ses imitations parfaites, en suivant toujours bien plus ce qu’une belle Nature etoit capable de faire, que ce qu’elle faisoit. Allein diese höhere moralische Vollkommenheit gehöret gerade zu jenem allgemeinen Begriffe nicht; sie stehet dem Individuo zu, aber nicht dem Geschlechte; und der Dichter, der sie seinen Personen beilegt, schildert gerade umgekehrt, mehr in der Manier des Euripides als des Sophokles. Die weitere Ausführung hiervon verdienet mehr als eine Note.
    (161)  In calling the tragic character particular, I suppose it only less representative of the kind than the comic; not that the draught of so much character as it is concerned to represent should not be general.
    (162)   Επιτ. της συγκρισεως Αρις. και Μεναν. p. 1588. Ed. Henr. Stephani.
    (163)  Drei und siebzigstes Stück. S. 569.
    (164)  Aufz. I. Auft. 3. S. 18.
    (165)  Seite 30.
    (166)  Act. II. Sc. 4.
    Ae
. Hoc mihi dolet, nos paene sero scisse: et paene in eum locum
    Rediisse, ut si omnes cuperent, nihil tibi possent auxiliarier.
    Ct
. Pudebat.
    Ae
. Ah, stultitia est istaec, non pudor, tam ob parvulam
    Rem paene e patria: turpe dictu. Deos quaeso ut istaec prohibeant.
    (167)  I. Aufz. 6. Auft.
    (168)   Sylloge V. Miscell. cap. 10. Videat quaeso accuratus lector, num pro Menandro legendum sit Diphilus. Certe vel tota Comoedia, vel pars istius argumenti, quod hic tractatur, ad verbum e Diphilo translata est. – Ita cum Diphili comoedia a commoriendo nomen habeat, et ibi dicatur adolescens mori voluisse, quod Terentius in fugere mutavit: omnino adducor, eam imitationem a Diphilo, non a Menandro mutuatam esse, et ex eo commoriendi cum puella studio συναποϑνησκοντες nomen fabulae inditum esse. –
    (169)  Act V. Sc. VIII.
    De
.. Ego vero jubeo, et in hac re, et in aliis omnibus,
    Quam maxime unam facere nos hanc familiam;
    Colere, adjuvare, adjungere.
    Aes
. Ita quaeso pater.
    Mi
. Haud aliter censeo.
    De
.. Imo hercle ita nobis decet.
    Primum hujus uxoris est mater.
    Mi
. Quid postea?
    De
.. Proba, et modesta.
    Mi
. Ita ajunt.
    De
.. Natu grandior.
    Mi
. Scio.
    De
.. Parere jam diu haec per annos non potest:
    Nec qui eam respiciat, quisquam est; sola est.
    Mi
. Quam hic rem agit?
    De
.. Hanc te aequum est ducere; et te operam, ut fiat, dare.
    Mi
. Me ducere autem?
    De
.. Te.
    Mi
. Me?
    De
.. Te inquam.
    Mi
. Ineptis.
    De
.. Si tu sis homo,
    Hic faciat.
    Aes
. Mi pater.
    Mi
. Quid? Tu autem huic, asine, auscultas.
    De
.. Nihil agis,
    Fieri aliter non potest.
    Mi
. Deliras.
    Aes
. Sine te exorem, mi pater.
    Mi
. Insanis, aufer.
    De
.. Age, da veniam filio.
    Mi
. Satin’ sanus es?
    Ego novus maritus anno demum quinto et sexagesimo
    Fiam; atque anum decrepitam ducam? Idne estis auctores mihi?
    Aes
. Fac; promisi ego illis.
    Mi
. Promisti autem? de te largitor puer.
    De
.. Age, quid, si quid te majus oret?
    Mi
. Quasi non hoc sit maximum.
    De
.. Da veniam.
    Aes
. Ne gravere.
    De
.. Fac, promitte.
    Mi
. Non omittitis?
    Aes
. Non; nisi te exorem.
    Mi
. Vis est haec quidem.
    De
.. Age prolixe Micio.
    Mi
. Etsi hoc mihi pravum, ineptum, absurdum, atque alienum a vita mea
    Videtur: si vos
Vom Netzwerk:

Weitere Kostenlose Bücher